Savn

Jeg savner den gangen minstemann sleit ut det ene paret joggesko etter det andre etter orienteringsløp i skogen.
Jeg savner klær som var sølete og våte, som jeg måtte vaske.
Jeg savner det hektiske livet, å skulle rekke minstemanns aktiviteter etter skole og jobb. Jeg savner å sitte i en varm og klam svømmehall, mens minstemann var på svømming.
Jeg savner ham på karatetreningen.
Jeg savner å følge ham opp i gitaropplæring.
Jeg savner å være på foreldresamtaler på skolen og ha en vanlig samtale om fagutvikling og det sosiale livet på skolen.
Jeg savner den gangen han var normalt på skolen hver dag og hadde gjort alle leksene før vi kom hjem fra jobb.
Jeg savner den gangen vi dro på familieturer ved sjøen og grillet pølser, dro på blåbærtur i skogen, skiturer i åsen, skøytegåing i byen, ake- og skiturer til golfbanen.

Kort sagt jeg savner livet slik det var …


bål

Kortlenke for deling: http://wp.me/p3VLNe-SJ
Husk å oppgi kilde hvis du deler uten lenke.

 

Dette innlegget ble publisert i Barn og unge med ME, ME, Personlig fra pårørende og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Savn

  1. Anne sier:

    ❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s