«Å være forelder i en ufullendt ungdomstid» er
tittelen på en sterk fortelling i Bergens Tidende 20. juni 2015.
Ikke ett ord om ME, men vi kjenner oss likevel igjen. Gjør du?

Skjermdump fra Bergens Tidende

Det finnes en del av oss foreldre til barn med ufullendt barne- og ungdomstid. Vi gjør ikke alltid så mye ut av oss. Med tida blir vi litt usynlige. Både fordi vi blir glemt og fordi vi trenger å beskytte oss. Vi er så hudløse…

Men innimellom, i noen små sekunder av evigheten, stikker vi likevel hodet frem og blottlegger oss, før vi trekker oss tilbake igjen og viser den sterke sida.

Med tida utvikler vi våre mestringsstrategier. Finner glede i de bittesmå tingene. Tar en dag, av og til bare en time om gangen. Vi venter. Og venter. Og prøver å leve mens vi venter. Og fremfor alt: Holder alltid – alltid – håpet oppe, selv om månedene og årene går.

Vi anbefaler alle å lese saken, den gir et godt innblikk i situasjonen til familier med barn som er rammet av alvorlig sykdom.

–

Fryvil

–

Kortlenke for deling: http://wp.me/p3VLNe-Fh